Da var vi kommet til siste dag av den utrolige reisen, og det er en tung dag. Uka som har gaatt har ineholdt mye spennende, bl.a. har vi fullfort vaart dykkerkurs paa Koh Tao, noe som var helt utrolig goy! Vi dykket paa det meste ned paa 18 meter, saa mye fin fisk og koraller, og gjorde morsomme triks under vann. Koh Tao var et herlig sted, en god del regn, men hva gjorde vel det naar vi befant oss under vann. Turen gikk saa med baat til Surat Thani, hvor vi tok en natt og floy til Bangkok neste dag. Der befinner vi oss naa, og vi har faatt shoppet fra oss de siste bahtene og gjort littegrann sightseeing.
Ja, da var det ikke stort mer aa si, om noen timer tar vi taxi til flyplassen, og da er det straka vegen til Oslo. Der lander vi ti paa ett. Haaper dere der hjemme har hatt mye glede av fortellingene paa denne bloggen, og at vi har klart aa formidle saa mye som mulig om hva vi har foretatt oss. Historiene er selvsagt flere enn hva man finner her, nok til aa mette ethvert kaffeselskap i minst 20 aar. Kort fortalt; turen har vaert FANTASTISK, og det er med en taare i oyekroken at vi vender snuten hjemover. Men vi gleder oss selvsagt til aa se dere alle igjen!
Ses snart!!
... saa var eventyret ute!
onsdag 30. april 2008
tirsdag 22. april 2008
Phi Phi, fest under maanen og dykking
I skrivende stund sitter vi paa Koh Tao, og som du sikkert da skjonner, har vi enda litt aa fortelle. Phi Phi var et herlig lite sted som ga oss mye avslapping, ekstremt varmt vaer, enda varmere vann, en herlig baattur rundt oyene, god Singha og solbrenthet. Et kort summert deilig opphold, noe som skulle vise seg aa smitte over til neste sted.
Koh Phangan ankom vi sent paa kvelden den 17. april etter en lang reise i buss og baat. Vi maa vel innromme at vi hadde ett maal for oyet; den verdensberomte fullmaanefesten som skulle vaere 20. april. Dagene for den ble for det meste tilbragt ved og rundt hotellet, noe som var et vanvittig deilig sted selv om bassengvannet ikke akkurat ble renset daglig. Da maanen var trillrund og det lakket mot kveld paa sondag var det klart for fest, og selv om vi hadde skyhoye forventninger, kan vi kan ikke si vi ble skuffet! Da soloppgangen var overvaert og taxien trillet hjemover, var vi enige om at dette faktisk var verdens beste strandparty! Etter en lang mandag gikk turen videre igjen; nordover til Koh Tao som vi naa befinner oss. Vi har meldt oss paa dykkerkurs (med svensk instruktor!) og forste leksjon er akkurat unnagjort! Vi gleder oss vanvittig mye til de neste 3 dagene under vann!
Koh Phangan ankom vi sent paa kvelden den 17. april etter en lang reise i buss og baat. Vi maa vel innromme at vi hadde ett maal for oyet; den verdensberomte fullmaanefesten som skulle vaere 20. april. Dagene for den ble for det meste tilbragt ved og rundt hotellet, noe som var et vanvittig deilig sted selv om bassengvannet ikke akkurat ble renset daglig. Da maanen var trillrund og det lakket mot kveld paa sondag var det klart for fest, og selv om vi hadde skyhoye forventninger, kan vi kan ikke si vi ble skuffet! Da soloppgangen var overvaert og taxien trillet hjemover, var vi enige om at dette faktisk var verdens beste strandparty! Etter en lang mandag gikk turen videre igjen; nordover til Koh Tao som vi naa befinner oss. Vi har meldt oss paa dykkerkurs (med svensk instruktor!) og forste leksjon er akkurat unnagjort! Vi gleder oss vanvittig mye til de neste 3 dagene under vann!
mandag 14. april 2008
Vietnam, Kambodsja og Thailand
Ja naa er det lenge siden siste innlegg gitt, og mye har skjedd! 3 nye land er lagt til paa merittlista og 3000 nye opplevelser.
Forst ut var Vietnam, hvor vi ankom Ho Chi Minh City (tidligere Saigon) den forste april. Der var vi paa markeder, spiste god mat, var i verdens billigste (2 kroner) men ogsaa minst barmhjertige dyrehage og var paa et krigsmuseum utenfor byen, et sted hvor vietnameserne holdt til i tunneller under bakken (Cu Chi tunnels). Spennende! Derfra gikk turen videre til kystbyen Nha Trang. Bussturen dit var en morsom, men trang opplevelse; nemlig en liggebuss med senger (som selvsagt var tilegnet bitte smaa vietnamesere). I Nha Trang koste vi oss paa stranden, sydde oss en dress, sjekket utelivet og var paa en deilig baattur. Vi hadde endelig kommet til den billige delen av kloden, hvor hotellrommet kostet 18 kroner pr. pers. Deilig. Morsomt ogsaa aa faktisk betale med 100 000 sedler! (Dong; man tar bort 3 nuller og deler paa 3).
Bussturen til Kambodsja skulle vise seg aa bli et mareritt, men vi overlevde. Avreise fra Nha Trang paa kvelden tirsdag 8. april med nattbuss tilbake til Ho Chi Minh (12 timer), en busstur uten mye glott paa oyet. Deretter rakk vi akkurat bussen gjennom Kambodsja til Siem Reap som skulle ta 11 timer, men som tok 14. Men tross slitne kropper, var turen veldig spennende med mye aa se langs veien, blant annet en liten landsby ved Mekong elven (som vi maatte vente i en time for aa krysse), hovedstaden Phnom Penh som vi maatte bytte buss i, og generelt de store kontrastene paa den Kambodiske landsbygda, sett i forhold til hva vi er vant til. Siem Reap ankom vi sent paa kvelden onsdag 16, etter 27 timer i bussetet. Maalet her var selvsagt aa se ruinbyen Angkor med det kjente tempelet Angkor Wat. Det var en fantastisk skue paa en glohet dag, med imponerende utskjeringer og templer i ekte Tomb Raider-stil. Underlig aa tenke paa at det en gang var hovedstaden i det store Khmerriket. Dagen etter gikk ferden videre igjen, maalet var Bangkok. Bussturen fra Siem Reap til grensa var ekstrem. Det sies at flyselskapene betaler veiutbyggerne for at de ikke skal jobbe, og det kan virkelig stemme. Det var 6 timer med konstant humping, vi satt og hoppet i setet og fikk sekker over oss i ett sett. Over grensa til Thailand derimot, var det som aa komme hjem; med ny buss og motorveier helt til Bangkok.
Fra Bangkok skulle vi egentlig rett videre til Phuket, men fikk ikke fly for sondags morgen, saa vi hadde en hel lordag aa slaa ihjel i Bangkok. Vi utforsket kanalene i Thonburi med longtailbaat, var paa slangeshow og sjekket et marked og et kjopesenter. I Khao San Road (backpackergata) hvor vi bodde, var det fullt kaos. Nyttaarsfeiringen (Khmer aar) hadde akkurat begynt, og det betyr en vannkrig 5 dager til ende. Det var umulig aa unngaa aa bli vaat, i en vannkrig som foregikk mellom turister og lokale. En spennende by som vi gleder oss til aa besoke igjen om noen uker.
Naa er vi paa Phi Phi og nyter livet (som vi har blitt ganske flinke til), etter aa ha tatt morgenflyet til Phuket i gaar og baat direkte ut hit. Det er et idyllisk sted, med sine store klippefjell og sjarm, selv om det nok var mer idyllisk for tsunamien som meide ned det meste som var her i 2004. 700 mennesker dode, og alt som ikke var bygget etter alle forskrifter (som var det meste) forsvant paa havet. Det er fullt mulig aa se deler av skadene idag med betongrester, store aapne tomter og forlatte steder. Men folk her er glade, livet er bra og vi nyter det!
Planen videre er aa bli her til 17. april, dra til Koh Phangan, Koh Tao ogsaa til Bangkok igjen.
Haaper dette ga et innblikk i hva vi driver med! Hej daa saa lenge!
Forst ut var Vietnam, hvor vi ankom Ho Chi Minh City (tidligere Saigon) den forste april. Der var vi paa markeder, spiste god mat, var i verdens billigste (2 kroner) men ogsaa minst barmhjertige dyrehage og var paa et krigsmuseum utenfor byen, et sted hvor vietnameserne holdt til i tunneller under bakken (Cu Chi tunnels). Spennende! Derfra gikk turen videre til kystbyen Nha Trang. Bussturen dit var en morsom, men trang opplevelse; nemlig en liggebuss med senger (som selvsagt var tilegnet bitte smaa vietnamesere). I Nha Trang koste vi oss paa stranden, sydde oss en dress, sjekket utelivet og var paa en deilig baattur. Vi hadde endelig kommet til den billige delen av kloden, hvor hotellrommet kostet 18 kroner pr. pers. Deilig. Morsomt ogsaa aa faktisk betale med 100 000 sedler! (Dong; man tar bort 3 nuller og deler paa 3).
Bussturen til Kambodsja skulle vise seg aa bli et mareritt, men vi overlevde. Avreise fra Nha Trang paa kvelden tirsdag 8. april med nattbuss tilbake til Ho Chi Minh (12 timer), en busstur uten mye glott paa oyet. Deretter rakk vi akkurat bussen gjennom Kambodsja til Siem Reap som skulle ta 11 timer, men som tok 14. Men tross slitne kropper, var turen veldig spennende med mye aa se langs veien, blant annet en liten landsby ved Mekong elven (som vi maatte vente i en time for aa krysse), hovedstaden Phnom Penh som vi maatte bytte buss i, og generelt de store kontrastene paa den Kambodiske landsbygda, sett i forhold til hva vi er vant til. Siem Reap ankom vi sent paa kvelden onsdag 16, etter 27 timer i bussetet. Maalet her var selvsagt aa se ruinbyen Angkor med det kjente tempelet Angkor Wat. Det var en fantastisk skue paa en glohet dag, med imponerende utskjeringer og templer i ekte Tomb Raider-stil. Underlig aa tenke paa at det en gang var hovedstaden i det store Khmerriket. Dagen etter gikk ferden videre igjen, maalet var Bangkok. Bussturen fra Siem Reap til grensa var ekstrem. Det sies at flyselskapene betaler veiutbyggerne for at de ikke skal jobbe, og det kan virkelig stemme. Det var 6 timer med konstant humping, vi satt og hoppet i setet og fikk sekker over oss i ett sett. Over grensa til Thailand derimot, var det som aa komme hjem; med ny buss og motorveier helt til Bangkok.
Fra Bangkok skulle vi egentlig rett videre til Phuket, men fikk ikke fly for sondags morgen, saa vi hadde en hel lordag aa slaa ihjel i Bangkok. Vi utforsket kanalene i Thonburi med longtailbaat, var paa slangeshow og sjekket et marked og et kjopesenter. I Khao San Road (backpackergata) hvor vi bodde, var det fullt kaos. Nyttaarsfeiringen (Khmer aar) hadde akkurat begynt, og det betyr en vannkrig 5 dager til ende. Det var umulig aa unngaa aa bli vaat, i en vannkrig som foregikk mellom turister og lokale. En spennende by som vi gleder oss til aa besoke igjen om noen uker.
Naa er vi paa Phi Phi og nyter livet (som vi har blitt ganske flinke til), etter aa ha tatt morgenflyet til Phuket i gaar og baat direkte ut hit. Det er et idyllisk sted, med sine store klippefjell og sjarm, selv om det nok var mer idyllisk for tsunamien som meide ned det meste som var her i 2004. 700 mennesker dode, og alt som ikke var bygget etter alle forskrifter (som var det meste) forsvant paa havet. Det er fullt mulig aa se deler av skadene idag med betongrester, store aapne tomter og forlatte steder. Men folk her er glade, livet er bra og vi nyter det!
Planen videre er aa bli her til 17. april, dra til Koh Phangan, Koh Tao ogsaa til Bangkok igjen.
Haaper dette ga et innblikk i hva vi driver med! Hej daa saa lenge!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
